Bent Høie: Tror AstraZeneca-pausen øker vaksinetilliten

Mens flere andre land har gjenopptatt AstraZeneca-vaksineringen, står den fortsatt på pause i Norge. Det mener helseminister Bent Høie er en riktig vurdering.

– Norge som er et relativt lite land hadde på en kort periode flere av disse typene veldig sjeldne hendelsene, som gjorde at våre fagfolk mente at det var riktig å pause. Jeg mener at den vurderingen som ble gjort av Legemiddelverket og FHI har stått seg etterpå, utviklingen har underbygget at det var en riktig beslutning, sier helseminister Bent Høie til VG.

Norge satte vaksinering med AstraZeneca på pause torsdag forrige uke, etter melding om et dødsfall i Danmark. Så kom nyheten om at tre helsearbeidere var innlagt på Rikshospitalet med en uvanlig kombinasjon av blodpropp, blødninger og et lavt antall blodplater.

Torsdag opplyste legemiddelverket at totalt fem vaksinerte personer i Norge har blitt innlagt med den sjeldne kombinasjonen.

En av dem som ble lagt inn på sykehus døde søndag. En gruppe eksperter som har undersøkt sykdomsforløpene mener en kraftig immunrespons har trigget systemet slik at man har fått en kombinasjon av blodpropp og lave blodplater – og at det ikke er andre ting enn vaksinen som kan forklare denne immunresponsen.

Norge tok dissens

FHI mener det er for tidlig å konkludere om bruken av vaksinen, og vil komme tilbake med en anbefaling om en uke. Samtidig er Det europeiske legemiddelverkets (EMA) vurdering at vaksinen er trygg – og at vaksinering kan fortsette. De har lagt inn en advarsel om sykdomsforløpene i preparatomtalen.

EMA ville ikke ta inn spesielle blodpropp-tilfeller på listen over mulige AstraZeneca-bivirkninger. Det førte til at representantene fra det norske legemiddelverket tok dissens.

– Det handler om i hvor stor grad man mener det er dokumentert at det er en sammenheng mellom de alvorlige hendelsene og vaksineringen, og det norske fagmiljøet mener det er en overveiende sannsynlighet for at det er en sammenheng. De har derfor en litt sterkere formulering, sier Høie.

Også WHO anbefaler fortsatt bruk av vaksinen.

– Er dere redde for å skremme?

– Nei. Vi har hele veien tenkt at vi skal være mest mulig åpne om dette, for det er det som skaper mest trygghet og tillit.

– Frykter du et tillitsproblem for vaksinasjonsprogrammet?

– Nei, jeg tenker egentlig det motsatte – at folk ser at vi gjør det vi sa at vi skulle gjøre. Vi har sagt at vi skal være åpne om mulige bivirkninger, og at det kan være at det kan oppstå sjeldne bivirkninger som ikke oppdages under utprøvingen når man tar vaksiner i bruk hos mange. Vi har sagt at det overvåker vi, og hvis det oppdages så vil vi hele veien vurdere konsekvensen av det.

Hvis FHI velger å gjenoppta vaksinering med AstraZeneca sier Høie at han ikke vil ha noen kvaler med å ta vaksinen selv.

– Hvis våre fagmyndigheter anbefaler den vaksinen, vil jeg ta den.

Tror ikke færre vil la seg vaksinere

Før vaksineringen ble pauset i Norge, sier Høie departementet ble orientert i et møte med FHI og Legemiddelverket. Men departementet tar ikke del i beslutningen av hvilke vaksiner som skal brukes i Norge, eller til hvem.

– Det er det våre nasjonale fagmiljøer som bestemmer. Så er det den enkelte som bestemmer om de vil la seg vaksinere

– Tror du færre vil la seg vaksinere nå?

– Det er vanskelig å vite, men jeg tror ikke det vil få veldig stor effekt på hvor mange som vil ta vaksinen til slutt, på grunn av måten det er håndtert på.

Samtidig er smittesituasjonen alvorlig, og det muterte viruset sprer seg. Det settes nye smitterekorder, flere yngre personer blir innlagt, og kapasiteten på flere sykehus er under press.

– Jeg er helt enig i at vi gjerne skulle ha fått flere vaksinedoser tidligere, sånn som var den opprinnelige planen. Det er først og fremst fra AstraZeneca vi har opplevd svikt i leveransene. Så paradoksalt nok har det hatt mindre betydning for fremdriften at de har sviktet i leveransene, nettopp fordi vi har satt denne vaksinen på pause, sier Høie om det.

Da vaksineringen først begynte i Norge, forberedte FHI seg på massevaksinering med AstraZeneca i februar. Men selskapet leverte ikke. Fredag er det satt 758 514 vaksinedoser i Norge totalt.

• Se mer om status i vaksineringen i VGs vaksinespesial.

– Det er mange som hadde trodd at vi ville være i en annen situasjon nå?

– Ja, det hadde jeg og. Men som jeg alltid har sagt når jeg har snakket om dette så kan det komme både gode og dårlige vaksinenyheter. Hver gang vi har snakket om det så har vi tatt det forbeholdet, og det viser det seg at det var riktig å gjøre. Det er utfordringer som oppstår underveis, og det må vi fortelle om.

– Hadde ført til mye uro

Nettopp det at tusenvis dør av coronaviruset hver dag, og at man ikke har konkludert om de mulige AstraZeneca-bivirkningene, var det EMA trakk frem da de torsdag kom med sin anbefaling.

Høie sier han forstår godt at noen mener man burde fortsatt vaksineringen i Norge, slik som man har gjort i en del land i Europa.

– Konsekvensene av å stoppe også er negative. Men jeg tror at i norsk sammenheng, hadde det ført til veldig mye uro og konflikt rundt vaksineringen, som kunne brutt ned den tilliten vi er helt avhengige av for å lykkes med dette til slutt. Vi er avhengige av at en stor nok andel av befolkningen lar seg vaksinere, sier han.

Han sier dette må vurderes utfra situasjonen i det enkelte land.

– For Norge er det ikke sånn det vil være avgjørende for vår mulighet til å lykkes med vaksinasjonen hvis AstraZeneca ikke kan brukes. Men internasjonalt er det av stor betydning - det er en vaksine som er enklere å bruke i mange land som ikke har det samme helsesystemet som oss. Så jeg håper virkelig at den kan brukes.

FHI legger fortsatt til grunn i sine scenarioer at alle voksne nordmenn over 18 år skal ha fått tilbud om første vaksinedose innen utgangen av juli.

– Det er fortsatt vår ambisjonen å få tilbudt hele den voksne befolkningen mulighet til å vaksinere seg i løpet av sommeren – men det er avhengig av at avtalene vi har nå lykkes, sier Høie.

Han peker på at Pfizer har sagt at de vil klare å levere 120 000 flere doser i andre kvartal.

– Heldigvis føler vi oss nå ganske trygge på Pfizer-leveransene. De har levert som de har sagt og det gir tillitt – det gjelder også Moderna. Kommunikasjonen har forbedret seg, og det jobbes iherdig med å øke leveransene

Disse fire vaksinene er godkjent i Norge nå. Johnson & Johnson-vaksinen kom sist, og de skal etter planen levere doser fra midten av april. Trykk på vaksinene for å lese mer om dem: