Feminist, aktivist og forfatter Mariko Mitsui langer ut i rask gange i bydelen Mitaka i Tokyo. Plutselig oppdager hun en sjeldenhet i Japan: En gravid kvinne.
Hun stopper gledestrålende opp og tar en prat med frisøren Anri Ishimine og hennes kollega Eri Kondo. Mitsui bor i nabolaget. Ishimine skal føde i januar, og planlegger å ta et halvt år fri etter fødselen. Men etterpå må hun ha barnetilsyn.
- Jeg er usikker på om jeg finner barnehage. Det er lite barnehager i Japan. Men det bør gå greit i en privat barnehage, selv om det er dyrt, sier hun.
- Vil du ha flere barn?
- Jeg har lyst på én til, men det er slitsomt å være gravid!
Færre japanere
Japan har desperat behov for flere barn. Fødselsraten er den nest laveste blant verdens rike land. I 1950 var det 29,4 millioner barn under 15 år i Japan. Befolkningsfremskrivingene viser at i 2050 vil det være 8,2 millioner barn.
Kvinners rettigheter i Japan handler om både likestilling og landets økonomi. Japan trenger både flere barn og mer arbeidskraft. Problemet er bare at kvinner som får barn har en tendens til å bli værende hjemme. Og kvinner som gjør karriere i yrkeslivet de utsetter ekteskapet eller de gifter seg ikke i det hele tatt. De får ikke barn, eller kanskje bare ett.
Midlertidig ansatt
Mitsui liker det hun hører om at Ishimine vil tilbake i arbeid. Når det første barnet kommer, så lever de japanske kvinnene farlig når det gjelder videre lønnet arbeid. Veien tilbake til yrkeslivet kan bli lang og kronglete.
Forskning viser at bare en tredjedel av kvinnene i privat næringsliv går tilbake i den opprinnelige jobben etter en fødsel. I offentlig sektor er andelen 80 prosent. Mange av kvinnene begynner i stedet i dårlig betalte, midlertidige jobber.
Misui bruker harde ord.
- Kvinner er et nyttig redskap for menn i næringslivet. De er bra for selskapets profil en stund, men kan kastes når de ikke trengs mer, sier hun.
60 prosent av japanske kvinner i yrkesaktiv alder var i jobb i fjor. I Norge var andelen 73,3 prosent. Men en stor andel av japanske kvinner er midlertidig ansatte. De har svakere rettigheter.
Tall fra OECD viser:
Andelen midlertidig ansatte blant kvinner i aldergruppene mellom 25 år og 54 år var i området 45-60 prosent i fjor. Blant menn i de samme aldergruppene var andelen midlertidig ansatte litt over og litt under 10 prosent. I aldersgruppen 55-64 år var andelen drøyt 25 prosent for menn og rundt 65 prosent for kvinner.- Midlertidige ansettelser er en kvinnesak i Japan. Dette gjør det lett å gi dem sparken hvis de ikke er lydige. De har ikke muligheter til forfremmelser eller økt lønn. Blir midlertidig ansatte gravide, så mister de jobben. De får ikke ny kontrakt hvis de spør om svangerskapspermisjon, sier Mitsui.
Reformer
OECD peker på tre nødvendige reformer for å få opp barnetallet i Japan samtidig som kvinner jobber:
Tilgangen på gode, rimelige barnehageplasser må bli bedre. Balansen mellom jobb og familieliv må bli bedre, slik at kvinner og menn kan leve med tidsklemmen. Skattereglene og trygdereglene bør endres slik at de ikke holder kvinnene hjemme. Skattefordelene for hjemmeværende kone med barn må reduseres.Nektet servering
Misui forteller om et langt liv i kamp for kvinner rettigheter. Hun har vært i mange konflikter på arbeidsplassene sine.
- Det blir forventet at kvinner serverer te på jobben. Jeg har nektet, sier hun.
Mitsui forteller hun fikk sparken fra sin siste jobb som leder for et kommunalt likestillingssenter i Osaka i 2003.
- Mannlige politikere ble redde for å miste sine posisjoner, sier hun.
Hun tok saken gjennom rettsapparatet helt til høyesterett. Etter seks år vant hun i år saken, men hun fikk ikke jobben tilbake. Hun retter også pekefingeren mot japanske menn.
- Typisk forlater de jobben i 19-20 tiden om kvelden. De er hjemme mellom klokken 21 og 22. Det er ikke mye hjelp å få fra ektemannen, sier hun.
Men ting skjer:
- Japanske jenter drar til utlandet for å utdanne seg og for å jobbe. Det gjør ikke guttene. Dette gjør japanske jenter sterkere i arbeidslivet, sier Mitsui.
sigurd.bjornestad@aftenposten.no
Kommentarer